16. sep, 2017

Vi følger Hilde Buflod

Løp Trysilrypa i 2011 på 1:26. Målet er å slå den.

Hilde blogger i Runner's world, så der kan man lese masse om den løpeglade damen. Se her

Trysilrypa er et løp som går i september, som også Hilde skal delta i. Forøvrig er hun ikke akviv med i det. 

 

16. september: Årets mål.

Da var målet for dette året unnagjort. Jeg har blogget og vært ambassadør for jenteløpet Trysilrypa dette året og det foregikk den 9.september. Jeg reiste oppover med en venninne av meg på fredag, og lørdag klokken 09:00 var starten for løpet. Første gang jeg deltok i dette løpet var i 2011, tiden ble da 1.26. Målet mitt var derfor å slå den persen.

Jeg har fått løpt ganske mye denne sommeren så følte at formen var på topp. Det eneste var at barna hadde vært litt syke uka før så jeg var spent på om jeg klarte å styre unna, noe jeg også klarte.

Lørdagen i Trysil var grå og trist. Det hadde regnet mye i forkant og det gjorde det også da vi startet. Det var glatt og gjørmete og med en start i motbakke ble det ganske tungt underveis. Jeg skled en gang på steinene og etter det roet jeg ned en stund.

Noen perioder gikk veldig lett, men i oppoverbakker, som jeg egentlig er veldig glad i gikk det sakte. På høyeste punkt i løypa blåste det veldig og jeg trodde nesten jeg ikke skulle komme meg videre.

Men kom meg da nedover mens regn og vind pisket meg i ansiktet. Ble veldig stiv og kald i ansiktet så jeg mistet litt fokus og fikk ikke konsentrert meg om farten og tiden. Etter 1 mil var tiden på 1.12 og da hadde jeg 18 minutter på meg til tiden «gikk ut». Prøvde å løpe fortere, men turte ikke å gi alt pga et sleipt og glatt underlag.

Da jeg nærmet meg mål skvulpet det i skoene mine. Som regel klarer jeg spurte inn til mål, men denne gangen var beina mine blytunge så da ble det isteden et jevnt tempo inn til mål.

Tiden jeg kom inn på var i underkant av 1.29 så jeg ble litt skuffet. Rett etter målgang fikk jeg kramper i både legger og under føttene, men det gikk heldigvis fort over. Selv om jeg var skuffet der og da så får jeg vel være fornøyd ut i fra forholdene som var.

Neste løp jeg har meldt meg på er Kulåsløpet. Så da regner jeg med å se noen av dere derKul

 

4. juni: Søndagen reiste familien og jeg til Vestby hvor Norwegain Outlet løpet 2017 foregikk. Det var både underholdning og barneløp i forkant av løpet mitt og man kunne ha med barnevogn, så tanken var jo at hele familien kunne gå sammen som oppvarming. Med matlogistikk og andre uforutsette ting ble det stress og litt omgjøringer underveis og ikke den beste oppladningen, men det positive var at jeg ikke rakk å grue meg.

De første kilometerene var på asfalt så beina mine føltes litt tunge, men da jeg omsider kom meg inn i skogen gikk det mye bedre. Jeg hadde aldri løpt den runden før og ble på noen steder litt forvirret da det ikke sto noe skilt på hvilken vei jeg skulle ta, og plutselig kom andre deltakeren i mot meg. Jeg bare fulgte etter de andre foran meg og kom både til 5, 6 og 7 kilometers merke så jeg regnet med at jeg løp riktig. Jeg så også på klokka mi at jeg nok var på riktig spor, og at jeg kom til å løpe på rundt 1 time som var målet mitt. Men da det var igjen ca. 2 kilometer møtte jeg noen som var usikre hvor de skulle siden veien delte seg.

Heldigvis er jeg veldig observant og får med meg ting og retninger selv om jeg er på nye steder så jeg viste hvilken vei vi måtte ta. Innså etter hvert at jeg ikke kom til å nå målet mitt og det var jo selvfølgelig litt kjedelig, men siden det ikke var min skyld, men at det var merkingen som gjorde det så var det ikke så viktig. Det viste seg etter hvert at mange hadde løpt feil og grunnen for det var at noen hadde fjernet merker som skulle vise oss vei. Dette har også skjedd i bla. torsdag - og Søndagsløpet jeg pleier å være med på.

Det er veldig irriterende at noen ødelegger ved å ta bort skiltene som skal vise vei for andre. Det er tross alt noen som tar seg tid og tilrettelegger for at vi skal finne frem og da burde man respektere det.

Tirsdagen etter løpet var jeg med løpegruppa på SATS igjen. Da var det intervalltrening som sist. Jeg hadde avtalt og trille med ei den dagen, og vi gikk 6 kilometer et par timer før så jeg var litt sliten i beina og kjente det litt i bekkenet så jeg ga ikke alt jeg hadde. 

Fredagen mellomlandet vi i Geilo da vi skulle videre på konfirmasjon til Telavåg, som ligger utenfor Bergen den helgen. Løpeglade som vi er, så tok vi med treningsklær tilfelle vi skulle rekke å ta oss en tur i løpet av oppholdet. Det var nydelig vær i Geilo og siden jeg aldri har vært der før tok jeg meg en løpetur på 5 km langs et vann. Det var godt å bevege seg litt etter noen timer i bilen, og Geilo hadde mye fint å by på.  

Konfirmasjonen vi skulle på var søndag ettermiddag, og siden det var ei til løpeglad trysiljente der, som i tillegg er morgenfugl, så løp vi på fjellet rundt Gåsavatnet som tok ca. 30 min i følge venninna vår. Vi fulgte instrukser og løp avgårde. Vi fulgte blå merking, men etter en stund fant vi ut at vi hadde løpt oss bort. Da var det bare å kikke etter punkter i terrenget som ville vise riktig vei hjem igjen. Vi brukte vel 1 time på 5 kilometer.

Uken etter fikk vi besøk av søsteren min og ungene. Søsteren min, den ene dattera hennes og jeg løp en rolig 7 kilometer i skogen(Glengshølen runden) 

På tirsdagen utnyttet samboeren min og jeg oss av at det var andre i huset, så da syklet vi oss en runde rundt Tunevannet som er på 17 kilometer. Jeg tråkket for harde livet, mens samboeren min som er ivrig syklist lekte seg og var ikke i nærheten av å være sliten. Det var hvertfall gøy å sykle igjen og det kommer nok til å bli flere turer utover sommeren.

På torsdagen var det Kristi Himmelfartsdag og da dro vi på stranda i Strømstad. Da vi kom hjem løp søsteren min, datteren hennes og jeg oss en tur i skogen. Vi skulle løpe en runde på 10 km, men siden de hadde hogget så mye inni der, og det var lenge siden jeg hadde løpt den runden så løp vi oss litt bort. Da ble det 11,25 km istedenfor og det var helt greit syntes alle tre.

Selv om det nå er sommer og snart ferietid, så ikke glem å holde deg i aktivitet. 

 

8. mai: Mitt navn er Hilde Buflod, er 40 år og bor i Sarpsborg. Er utdannet massør og juridisk kontormedarbeider. Jeg skal løpe Trysilrypa terreng. Foruten at jeg har løpt den tidligere har jeg deltatt på Birken, Strømstadmila, Glommaløpet motbakkeløp og Torsdagsløpet.

Jeg har alltid vært glad i trening og mener det hjelper mot det meste. Selv om jeg ikke har store ambisjoner innen løp, så synes jeg det er lite motiverende og kjedelig å være i dårlig form så jeg prøver å løpe noen ganger i uka.

Når jeg først har bestemt meg for å delta i en konkurranse setter jeg meg noen små mål jeg tror jeg skal klare, og da kommer også konkurranse instinktet frem etterhvert.