27. sep, 2017

Vi følger Roger K

I matchvekt og brukbar løpeform blir hovedmålene i år

 

27. september: Det er noen uker siden sist oppdatering fra meg. Grunnen til det er nok så enkel som at det er morsommere å skrive når det går bra enn når det går dårlig. September har ikke vært den helt store måneden for meg. Det ble 23,20 i Torsdagsløpet for tre uker siden, mens jeg har stått over de to siste torsdagene.
 
I Søndagsløpet har jeg ikke vært i nærheten av årsbeste. Jeg debuterte i 10-kilometeren og syntes det var gøy, bortsett fra at jeg ikke likte et par partier av løypa hvor vi løp bratt nedover. Bratt oppover var bare moro Kul
10-kilometeren skal jeg prøve meg på igjen neste år, og da bør tiden senkes med mange minutter.
 
Formen har egentlig vært veldig bra i høst, og fire løp i Torsdagsløpet med tider fra 23,14 til 23,26 er maks av jeg klarer å presse ut av en altfor tung kropp. 
Så oppgaven min fremover er enkelt og greit å gå ned en god del kilo. Da vil tidene bli mye hyggeligere. Samtidig som skaderisikoen også er mindre, og man tåler mer trening. Så her der det vinn-vinn. Men for en med dårlig viljestyrke så får vi se om prosjektet er i mål til sesongstart neste år. Det får være målet. 
 
Årets målsetting om 22-tallet i Torsdagsløpet og 33-tallet i Søndagsløpet glapp med ganske liten margin. 23,14 og 34,15 ble bestetidene i år. 15-16 sekunder fra målet er jo såpass nærme at man i det minste kan si at man gjorde et ærlig forsøk Kul
 
 
3. september: I Torsdagsløpet denne uka forsøkte jeg å komme meg ned på 22-tallet for første gang i år. Jeg visste sjansen var liten, men gjorde et ærlig forsøk. Men det ville seg ikke, og etter årsbeste tre uker på rad spratt tiden litt opp igjen.
 
Klokka stoppet på 23,26. Underveis fikk jeg hjelp av både Svein Bergerud og Roar Henriksen som var pigge og holdt bra fart. Nå sier ryktene at Bergerud planlegger hardkjør på torsdag, så da er nok både Roar og jeg sjanseløse.
 
I Søndagsløpet ble det årsbeste for tredje gang på rad, men det hjelper lite når forbedringene er så små som de er: 34,26 - 34,19 - 34,15. 
 
Jeg slang litt med leppa under løpet i dag og klaget på at Roar Henriksen ikke ville opp og dra litt. Svaret var at han 500 meter senere føk forbi -  og jeg så ikke mer til ham resten av løpet....Hadde jeg hengt på så hadde jeg kommet meg ned på 33-tallet, men både han og Magne Svandal var for sterke. Det er fint å se at Magne er litt på gang igjen etter skadeproblemene.
 
Jeg var imidlertid heldig og fikk følge av Tom Kristoffersen, og vi hjalp hverandre fra 3 kilometer og inn. 
Jeg er ikke helt fornøyd med resultatene i år, men heldigvis er jeg fortsatt ung så det er kanskje på tide å begynne å tenke på 2018. Men først får vi holde ut noen måneder til, og se om resultatene kan komme seg litt.
 
 
25. august: Jeg var ikke optimistisk før Torsdagsløpet denne uka. Med et kne som har vært veldig vondt de siste dagene så det ikke lyst ut. Men jeg valgte å gjøre et forsøk. Taktikken var som i forrige løp, henge på Svein Bergerud så godt jeg kunne.
 
Svein løper jevnt og fint, og er i stigende form. Så jeg var ganske sikker på at jeg ikke kom til å klare å henge på helt inn. Vi begynte ganske forsiktig med 4,26 på den første lette kilometeren, men så gikk det unna med km-tider på litt over 4,30 på de to neste kilometerne.
 
Jeg hadde problemer med å henge på en sprek Bergerud mellom 2 og 3 km, og det var nære på at jeg slapp. Samtidig visste jeg at dersom jeg klarte å henge med helt inn så ble det en bra tid. Svein lokomotiv dro oss forbi den ene løperen etter den andre, og det var bare å jobbe på for å holde følge.
 
Ut på grusen fikk vi oppløftende rop fra Dag Sletner og både Svein og jeg kom oss inn til årsbeste. Jeg senket årsbeste med 10 sekunder, og med 23,14 er det nå 15 sekunder ned til årets målsetting om å se 22-tallet.
 
Nå trenger kneet hvile, og jeg tror det blir vanskelig å senke tida mer i år. Men hvis Bergerud klarer 22-tallet så får jeg se om jeg orker å henge på....
Jeg er imponert over Svein som er 61 år og løper på litt over 23 minutter, og jeg tror fort han kan krabbe ned på 22-tallet i år også. Jeg er mer usikker på om jeg klarer det.

Ellers merker jeg meg at Tom Kristoffersen har funnet formen og nærmer seg målet om 23-tallet. Og kanskje lever Dag Sletners årsbeste på 23,50 farlig utover høsten?
 
 
18. august: Sesongen drar seg mot slutten og sjansen for å nå årets målsetting om 22-tallet i Torsdagsløpet, og 33-tallet i Søndagsløpet er liten. Sist søndag gjorde jeg et ærlig forsøk på å krabbe ned på 33-tallet i den gule løypa. Klokka stoppet på 34,26 etter et løp hvor jeg jobbet hardt hele veien, men hvor jeg ikke var sterk nok.
 
Jeg ble hentet inn av Bjørn Åstorp ved 5 km, og det var strålende å ha ryggen hans den siste tunge delen av løpet. Jeg avsluttet på 3,00 opp grusen, som for meg er pent, men sluttiden ble likevel 27 sekunder for svak.
 
I Torsdagsløpet hadde jeg ingen forhåpninger om å klare målsettingen om 22-tallet. Jeg hadde ikke troa på noe godt løp denne gangen, men prøvde å holde følge med Svein Bergerud som jeg vet er i form om dagen. Takket være han ble det ok løp på meg denne gangen.
 
Svein løp jevnt og trutt i et tempo jeg så vidt klarte å henge med på. Dermed dro han meg inn til årsbeste på 23,24. Jeg tok ut absolutt alt jeg hadde denne gangen. Grusen opp gikk enda fortere enn på søndag, denne gangen ble det 2,57. Det er sikkert ikke så bra, men for meg er det fort i den formen jeg er nå. 
 
Man får glede seg over årsbeste, men nå er det ikke mulig å presse flere sekunder ut av en småfeit kropp. Så skal det bli bedre tider nå må jeg finne frem knekkebrødpakka igjen..... 
 
 
11. august: Siden jeg har sagt ja til å være med på vi følger så får jeg komme med en ny oppdatering, selv om jeg stadig er langt unna årets målsetting om 22-tallet i Torsdagsløpet. Vi har allerede kommet et stykke ut i august og det meste tyder på at jeg ikke klarer målsettingen for året. Men for å sitere Nils Arne Eggen; It's hope in hanging snore - fishing-snore....
 
Det er fortsatt litt igjen av sesongen så man får stå på. Denne uka ble det i det minste årsbeste i Torsdagsløpet med 23,38 - men det er jo fortsatt langt ned til 22-tallet!
 
Jeg fikk god hjelp av Svein Bergerud som presset meg hele veien. Planen var egentlig å prøve å holde følge med formsterke Roar Henriksen, men han tok en rolig runde denne gangen.
 
Men jeg liker å kjempe litt med Svein, og da han kom i stort tempo og passerte meg ved 2 km våknet kamplysten. Jeg klarte så vidt å holde han bak meg hele veien inn, men det at jeg visste at han var noen få meter bak var skjerpende. Ellers så var det jo nok en gang et stort felt så det var en del løpere å kjempe med underveis. 
 
Med årsbeste så burde egentlig optimismen være tilbake, men det må jeg innrømme at den ikke er. Jeg tror jeg nærmest kan love en elendig avslutning på sesongen. Kroppen er for tung, motivasjonen for dårlig, og jeg tror også alderen begynner å spille meg et puss - selv om jeg fortsatt er nærmere 20 enn 80 år... 
 
Nei, 23,38 blir nok stående som årsbeste i 2017 og jeg må skamfullt resignere og innse at jeg ikke klarte målet som jeg offensivt la ut i vi følger. Det er jo egentlig litt pinlig, så jeg får håpe på Eggens hope in hanging snore............
 
 
20. juli: Det virker som det er sommerferie i vi følger, men jeg får bidra med noen ord etter mitt første Torsdagsløpet i juli. Siden det var tre uker siden forrige gang jeg deltok var jeg spent på formen. Med 26 varmegrader var jeg også litt spent på om jeg ville takle varmen. Jeg hadde egentlig planlagt en enda lengre pause fra Torsdagsløpet, men etter noen oppløftende treningsøkter den siste tiden fikk jeg lyst til å prøve meg i løp. 
 
Målet for året er 22,59, men jeg har ikke vært i nærheten av det i år så dagens mål var 23,30. Jeg begynte bra med 4.08 ved passering 1 km. På den andre kilometeren spratt tida opp til 4,33 - men det gikk fortsatt i pent tempo til meg å være, og jeg hadde troa på et bra løp. Men så stoppet det opp og det gikk altfor smått derfra og inn. Det ble til slutt skuffende 23,49, og dermed er det fortsatt 50 sekunder ned til årets mål.
 
Men det ble i det minste årsbeste. Sesongen er fortsatt lang så det er bare å beholde troa. Også kan vi kanskje skylde litt på varmen denne torsdagen? Det virket i hvert fall som flere enn meg slet litt i varmen. 
 
Ellers var det gledelig at Svein B viste positive takter i dag etter en periode med skadeproblemer. Bergerud er tilbake på 23-tallet og han blir nok skummel utover høsten. 
 
 
9. juli: I dag gikk det nok en gang trått med meg i Søndagsløpet. Jeg manglet motivasjon, og tiden spratt opp over to minutter fra forrige søndag. 36,58 stoppet klokka på. 
 
Det har gått dårlig i stort sett alle løp i år og da er det nok på tide å gjøre noen forandringer. Når resultatene uteblir så tyder det jo på at det jeg driver med ikke funker. Jeg har vært med på nesten alle Torsdagsløp og Søndagsløp i år. Jeg tror jeg til sammen har deltatt i 25 løp, og muligens er det der problemet ligger.
 
Det blir for mange økter med maks innsats. Så nå tar jeg meg en lang pause fra løpene, og satser på å stille på startstreken igjen i løpet av august. Jeg tror kroppen vil sette pris på en periode med litt roligere trening.
Så da kommer neste oppdatering fra meg når formen er i anmarsj om en måneds tid☺
 
 
2. juli: Mens flere av de andre i vi følger-gjengen har imponert stort i år med nye personlige rekorder og gode løp, går det fortsatt tungt for unge lovende Roger. 
Men flittig er jeg i hvert fall. I dag sto Jonas over, regner med han er på ferie. Og dermed er jeg med i tetgjengen som har deltatt i 9 av 10 løp i Søndagsløpet i år. Jeg tror det er fete premier til den som deltar i flest løp, så nyt ferien, Jonas...
 
I Torsdagsløpet har jeg også deltatt i alle løp bortsett fra ett, men kommende torsdag er jeg i Kristiansand. Men rutinert som jeg er er returen planlagt til lørdag kveld så jeg rekker Søndagsløpet....
 
Så da har jeg klappet meg selv litt på skuldra i forhold til antall løp jeg har deltatt i. Men når det gjelder resultatene er det verre. På torsdag ble det 24,18 som er 25 sekunder bak årsbeste. Den ble satt i april og det sier jo en del om en utvikling som ikke er positiv. Det er dermed ganske langt ned til sesongens mål som er 22-tallet. 
Ja-ja, høsten er en fin tid... Jeg håper på en god høst. 
 
I Søndagsløpet er det også langt ned til sesongens mål som er 33-tallet. I dag ble det 34,41, og jeg har mye å jobbe med for å senke den tiden med drøyt 40 sekunder. I dag prøvde jeg å henge på Tom Sognlien, som jeg hørte rykter om at løp maraton i går!! Men selv med fire mil i beina trippet han lettbeint av gårde og kom i mål rundt minuttet foran meg.
 
Dermed ble jeg løpende alene en stund, men så hørte jeg etter hvert en som pustet meg i nakken. Det viste seg å være Roar, og han holdt meg med selskap resten av løpet. Selv om han tok det litt med ro i dag og holdt seg bak meg. Han kunne sikkert løpt en del fortere, men greit å ikke presse maks hver gang. Det gjorde imidlertid jeg. Jeg jobbet veldig bra hele veien, men formen er ikke der. I tillegg er jeg fortsatt for tungt lastet. Så da får man fortsette å nynne på "du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står....."
 
 
18. juni: Søndagsløpet begynte perfekt denne uka siden jeg før start vant en flott løpetrøye merket med  Søndagsløpet. Jeg tok den på meg med en gang og trodde den ville gi lykke i løpet...
 
Men, nei, det gjorde den ikke. Det ble et blytungt løp hvor kroppen ikke svarte i det hele tatt. Akkurat som på torsdag hvor jeg også hadde en meget tung dag. Men selv om jeg ikke vant løpet, så vant jeg i hvert fall den flotte trøya. 
 
Tiden i dag ble for øvrig 36,15, og det er over minuttet svakere enn sist uke. Svein mente jeg kunne skylde på varmen, men personlig synes jeg det var mye verre å løpe sist uke hvor det var bløtt og tungt. Og siden Roar slo meg med nesten to minutter og noterte årsbeste, så tror jeg ikke jeg skal skylde på varmen. Det er nok kællen sjøl som ikke er i form.
 
Årets målsetting er 22-tallet i Torsdagsløpet og 33-tallet i Søndagsløpet, så jeg liker ikke at tidene blir svakere og svakere. Årsbeste i Torsdagsløpet er fra april så det har gått den gale veien en stund, uten at jeg vet hvorfor. Men det snur nok snart regner jeg medKul
 
Ellers så vil jeg berømme dugnadsgjengen som har gjort det så flott gjennom skogen etter Hundebakken. Der var det kjempefint nå, og den jobben dere har lagt ned der vil vi ha stor glede av fremover. Takk! 

 

 

9. juni: Det er ikke så mye aktivitet blant deltagerne i vi følger for tiden. Jeg synes flere kan bli litt ivrigere på å oppdatere for dette  er jo artig lesestoff! I tillegg fungerer det jo fint for å legge litt press på oss selv. Man må jo levere når man har takket ja til å være med på vi følger! 

Vel... akkurat der sliter jeg litt for tiden. Resultatene går ikke min vei og hvem skal jeg legge skylda på? Jeg kan i hvert fall ikke klage på at jeg ikke får hjelp! Sist søndag tok Roar Henriksen det med ro fra 4,5 km i et forsøk på å hjelpe meg inn til årsbeste i Søndagsløpet. Men tross ekstremt god hjelp ble det fem sekunder bak årsbeste. På torsdag dukket han opp igjen - på vei opp Hundebakken. På ny fikk jeg god hjelp, men jeg ble litt for svak på slutten.
 
Men takk til Roar som jeg for øvrig ikke var like fornøyd med en vårdag i 1993. Da slo han og resten av Selbakgutta selveste FFK 2-1 på Selbak stadion. Jeg tror ikke det var Per Egil Ahlsen og Hans Erik Rambergs stolteste øyeblikk som fotballspillere! Jeg tror det var 2000 tilskuere og det var nok en minnerik dag for Roar! Så får han selv svare på hva han setter høyest av den triumfen og de to seirene over meg denne uka....
 

Ja, ja. I neste oppdatering håper jeg å kunne skryte av noen gode tider. Jeg elsker å skryte av meg selv, men det er dessverre vanskelig å finne noe pent å si om dagen...  

På spørsmålet fra Roger svar Roar dette:
Her er svaret enkelt Roger, seieren i 93 smakte ille gøtt. Men kan vi ikke legge dette bak oss og være venner, tross alt så var det jo i 93. PS: ikke vondt ment men tror faktisk selbak( nå 4 div) hadde slått FFK nå også. 😂 vi sees i løypa. Hilsen Roar H

 

25. mai: Det er på tide med en liten oppdatering igjen, og jeg skulle gjerne hatt noen oppløftende nyheter til hordene av fans der ute. Men dessverre er utviklingen negativ om dagen. I dag ble det årets nest svakeste tid i Torsdagsløpet med 24,55. Det er minuttet bak årsbeste og to minutter bak målsettingen for året. 

Så hva er nå grunnen til at det går så dårlig? For det første har det blitt for lite løping siden jeg har prioritert  å spille en del tennis. I tillegg er badevekta fortsatt fiendtlig innstilt og kommer med noen tall som jeg ikke liker spesielt godt. På toppen av det kan jeg skylde på en sykdomsperiode som har gitt enda mindre trening enn vanlig.
 

Så summen av den suppa der er at formen blir dårligere og dårligere, og det er egentlig ikke vanskelig å forstå. 

Nå er vi snart i juni og det betyr at jeg begynner å få dårlig tid. Jeg må rett å slett ta meg sammen og skjerpe meg ganske kraftig, hvis ikke er jeg sjanseløs på årets målsetting.
 

Ellers får jeg passe på å gratulere unge, lovende Bergerud som klinket til med 23,40 i dag. Dermed klarte han årets målsetting som var under 24 min og helst 23,41. Jeg hang for øvrig med Svein til nesten 3 km i dag, men derfra og inn tok han meg med over minuttet. Så det er bare å innse at den karen er alt for ung og sprek for meg.

 

15. mai: Siden sist oppdatering har jeg deltatt i Torsdagsløpet og Søndagsløpet. Begge deler gikk ganske dårlig og fremgangen lar vente på seg. På torsdag ble det 23,58 og dermed det tredje strake løpet på ca 24,00. At jeg spilte tennis rett før løpet var neppe det smarteste jeg har gjort, for beina var tunge. Men når noen spør meg om å leke med ball så er det ikke enkelt å si nei, selv om det står et løp på menyen senere på kvelden..

Men nå gjelder det å skjerpe seg skikkelig og få litt fart på beina. Kommende torsdag håper jeg på 23,30, og kanskje Bergerud og jeg kan hjelpe hverandre til 23,30. Det tror jeg begge vil være fornøyd med. Jeg er spent på Svein som nå har to løp på rad på ca 24,00. Målet for året er jo for hans del 23,41, så han er nære på. Kanskje klarer han det på torsdag. Det er litt verre for meg som har lovet 15 løp under 23 minutter i år. Det betyr at det begynner å haste med å komme i litt bedre form.
 

I Søndagsløpet var målet denne gangen 35,00. Men akkurat som i Torsdagsløpet har jeg stabilisert meg på et nivå og løper på ca de samme tidene hver gang. Det ble 35,29 som er årsbeste med fattige seks sekunder. Hadde jeg vært sterkere så kunne jeg hengt på med Rosnes og Åstorp som løp på rundt 35,00. Men de ble for spreke og forsvant for meg ved 5 km, men takk for god hjelp frem til det! Heldigvis dukket Ingvild etter hvert opp og vi hjalp hverandre de siste 2 kilometerne. 

Da er det bare å glede seg til ny uke og nye muligheter, den som gir seg har tapt!  

 

4. mai: April er over og det var deilig å løpe Torsdagsløpet i nydelig vårvær. Like nydelig var ikke formen. Det gikk fryktelig tungt denne gangen, og for første gang i år klarte jeg ikke å presse ned årsbeste. Det ble 24,01. 

Men noe var det å glede seg over i dag også. Dag perset med nesten 20 sekunder og kom seg godt ned på 23-tallet. Veldig artig at tidene kryper nedover, og kanskje ser han 22-tallet utover sommeren?
 
I tillegg imponerte Svein B med å løpe ned årsbeste med over 40 sekunder. Med tanke på at han forrige uke løp ned årsbeste med 50 sekunder, er det råsterkt. 1.30 ned på to uker er et saftig jafs fra Bergerud. Og nå er Svein på skuddhold med tanke på årets mål som er 23-tallet, og helst 23.41. Det blir spennende å følge både Dag og Svein fremover.
 
Meg selv blir det ikke spennende å følge på en stund ser det ut til. Og spørsmålet er om det blir for mange konkurranser på meg? Det å løpe både Torsdagsløpet og Søndagsløpet hver uke er neppe smart i lengden, særlig ikke når disse to løpene er den eneste løpetreningen jeg gjør. Men samtidig er det kanskje greit frem til man er i matcvekt og gryende form.
 
Jeg skulle gjerne løpt flere økter, men foreløpig må jeg innse at kroppen er for tungt lastet til at det er klokt å øke dosene. Så får man glede seg til kroppen er lett og kjapp. Om det blir i 2017 gjenstår å se...
 
På søndag er det 10 km i Søndagsløpet, og siden det er for langt for meg og mine knær så blir det en uke til neste løp. Den pausen tror jeg kommer beleilig. I tillegg er det sluttspill i klassikeren St. Croix open på lørdag, så nå konsentrerer jeg om tennisen i helgen og lar løpeskoa hvile. 

 

28. april: Siden sist oppdatering har jeg deltatt i både Søndagsløpets gule løype og i Torsdagsløpet. 

I Søndagsløpet gikk det dårlig, men i Torsdagsløpet var det litt fremgang denne gangen med 23:53.Det betyr at jeg så smått begynner å nærme meg målet som er under 23 minutter. 54 sekunder ned kan vel ikke være så vanskelig, he-he..
 
Det som er sikkert er at badevekta må hoste opp noen litt mer oppmuntrende tall hvis jeg skal se 22-tallet. Så det gjelder å være like flink som herr Bergerud med kostholdet. Etter det jeg har hørt går det kun i grovt brød, fisk, frukt og grønnsaker, og annen toppidrettsmat oppe i Varteigskauen. Mens hjemme hos meg er hver dag en fest... Og seriøsiteten til Svein ser man jo også på tidene. I fjor løp han på 22:53 i sitt jubileumsår. Det er sterkt av en 60-åring. Unge lovende Roger var flere minutter bak. Nå trener Svein mye bedre enn meg også, men at kostholdet også spiller inn er helt sikkert. Så jeg får få noen kostholdsråd fra ham, det trengs.

Ellers ser jeg både Tom K og Dag S er offensive og lover perser og gode løp i vi følger. Så får jeg sette meg noen hårete mål jeg også. Nå må det bemerkes at både Tom Og Dag har perset i alle tre løpene, så de gutta snakker først og fremst med beina. 
Pers blir det ikke på meg i år, det har jeg ikke noe som helst tro på. Men målet er å løpe under 23 minutter. I mine beste sesonger som var i 2014 og 2015 hadde jeg henholdsvis 14 og 8 løp under 23 minutter. Så da tenker jeg at et bra mål i år kan være 15 løp under 23 min. Så da gjelder det å komme i gang så fort som mulig, og jeg satser på det første løpet på 22-tallet i slutten av mai. 

Så da har jeg vært stor i kjeften jeg også. Så får vi se om det blir med praten, eller om jeg er like flink som Tom og Dag og leverer i løypa.  

 

20. april: Siden sist oppdatering har jeg prøvd meg i både Søndagsløpet og Torsdagsløpet. Sist søndag var det med 19 deltagere og det viser at Svein har fått sving på sakene også i Søndagsløpet. Det var jo påske og mange var på fjellet så da var 19 deltagere bra. Utover i sesongen tipper jeg vi får løp med 40 deltagere. 

Mitt eget løp var ok denne søndagen. Det ble 35,35, som jo ikke er så veldig bra. Men det viktigste var at det begynner å løsne litt. De drøyt to minuttene ned til pers bør det gå an å ta etter noen måneder med bra trening. 
 
Torsdagsløpet imponerte med 70 deltagere! Helt rått i surt vårvær. Jeg får passe på å gratulere Tom Kristoffersen med ny pers. Jeg prøvde å henge meg på ham, men litt før 2 km kjente jeg at jeg ikke klarte tempoet hans og måtte slippe. Det var surt, for hadde jeg hengt på så hadde jeg vært nære målet mitt for dagen som var under 24. Tom fikk 24,02 og han senket med det persen med 11 sekunder. Tom kommer nok til å hente ytterligere ett minutt ganske snart.
 
Mitt løp var dårlig i dag. Det gikk tungt hele veien, og jeg fikk nok en gang kjenne på at det er vanskelig å få noe fart på en tung kropp. Men jeg fikk litt hjelp av Roar Henriksen underveis, og det ble i det minste årsbeste med 24,27. Det betyr at det er 1,30 ned til årets mål som er under 23,00. Det er bare å jobbe på så får man vel lønn for strevet utover sommeren og høsten??
 
Ellers var det et lyspunkt at Svein B presterte årsbeste og begynner å vise lovende takter. Det er langt ned til 22,53 som han klarte som 60-åring i fjor. Men det løsner, og utover i sesongen så bør han komme seg langt ned på 23-tallet. Han trente enormt mye mengde i vinter, og hvis skadene holder seg vekk så får nok Svein snart fart på beina. Det blir spennende å følge med på Bergerud fremover.
 
 
13. april: I dag hadde jeg to mål i Torsdagsløpet: Løpe under 24 minutter og slå Dag Sletner. Det gikk mildt sagt dårlig!  Tiden ble 24,45 og jeg ble nok en gang knust av Sletner. Jeg holdt ham bak meg til 3 km, men da stakk han og Sognlien av i et tempo som jeg ikke var i nærheten av å matche. Dag slo meg med over halvminuttet fra 3 km og inn, og det er for mye. Men artig at han klarte målet om å perse. 24,09 er 17 sekunder under den gamle persen hans hvis jeg hørte riktig. Bra jobba! Grattis!
 
Det var et uvant tynt felt i dag med bare drøyt 20 løpere, men jeg regner med vi er 50-60 stk igjen neste uke. 
 
Mitt eget løp var svakt og viser at formen fortsatt er skrøpelig. Men heldigvis er snart tennissesongen slutt. Jeg spiller nemlig innendørstennis i en amatørserie. Men vi avslutter sesongen 1. mai, og fra da nedprioriterer jeg tennisen og får trent en ekstra løpeøkt i uka. Tennis er moro, men tenniskondisjon og løpekondisjon er to forskjellige ting så nå får racketen snart hvile noen måneder.
 
Om to-tre måneder satser jeg på at formen er vesentlig bedre, men frem til det får jeg takle nye nederlag mot Sletner & co. Men heldigvis er jeg en god taper og blir aldri sur når det går dårlig.. 
 
På søndag er det den gule løypa som gjelder i Søndagsløpet og da får vi prøve igjen. 
 
 
7. april: Først i dagens lille oppdatering må jeg si at det er imponerende hvor stor deltagelse det er i løpene "våre" nå. 24 i Søndagsløpet og hele 61 i Torsdagsløpet.
 
I 2009 startet jeg opp Torsdagsløpets hjemmeside og hadde et håp om at vi kunne øke deltagelsen en smule. På den tida var det vel fra 5-6 startende, og opp til 10-15 på gode dager. Etter to år som hjemmesideansvarlig var jeg veldig fornøyd med at deltagelsen hadde økt til 20-30 løpere på de beste torsdagene. 
 
Nå er vi over 20 på Søndagsløpene, mens Torsdagsløpet virkelig har vokst seg stort. Så det er tydelig at det hjalp å få inn mer oppegående folk til å jobbe med hjemmesiden! Svein sto på helt vanvittig i flere år med Torsdagsløpet, og nå skjemmer han oss bort med Søndagsløpets fine hjemmeside. Tom Kristoffersen gjør på sin side en flott jobb med hjemmesiden til Torsdagsløpet. Takk til dere som gleder så mange med den jobben dere legger ned! At en levende og engasjerende hjemmeside er viktig for interessen er det ingen tvil om. 
 
Når det gjelder egen innsats i Torsdagsløpet denne uka så er det bare å slå fast at strategien med lite løpstrening og tung kropp fungerer dårlig... Og jeg som trodde det var en sikker vei til suksess, he-he...
Denne gangen ble det 24,53. Det er to minutter bak der jeg håper å være, men det var i det minste halvminuttet bedre enn sist jeg deltok for to uker siden. Så det går fremover. Men fortsatt sitter shortsen såpass stramt at det er umulig å flytte seg særlig fort. Så her er det bare å skjerpe seg kraftig med både trening og kosthold. Men heldigvis har vi en lang sesong foran oss, og det er mulig å forbedre formen ganske kraftig dersom man tar et krafttak. 
 
Denne uka er det rød løype som gjelder i Søndagsløpet, og det er litt for langt for meg og mine knær. Så jeg trener litt for meg selv, før jeg prøver meg på både Torsdagsløpet og Søndagsløpet neste uke. 

 

2. april: Jeg skrev forrige gang at jeg gledet meg til det første Søndagsløpet. Jeg tror ikke jeg helt visste hva jeg skrev da, for dette ble tunge saker. Været var strålende, løypa var tørr og fin. Men når man er altfor tungt lastet og formen er bånn i bøtta, så er det ikke moro å løpe. Så ærlig må jeg være. 
Men jeg kom meg gjennom syv tunge kilometer, og det var bra trening. At klokka stoppa på 39,18 betyr at jeg er seks minutter bak bestetiden for to år siden. Så jeg har en jobb å gjøre.... 
 
I det første Torsdagsløpet var jeg tre minutter bak persen fra 2015, så man får sannheten rett i ansiktet når man har løping som hobby. Klokka er brutalt ærlig. Men det er bare å jobbe på videre. Samtidig må man også være forsiktig når man er tung i baken og har løpt lite over en lang periode. Det er fort gjort å bli skadet når man trapper opp treningen igjen, så her får man være tålmodig og ikke trene for mye.
 
Neste oppgave er Torsdagsløpet. Sist gang ble det 25,22, så på torsdag satser jeg på noen små sekunder forbedring. 

 

23. mars: Aller først vil jeg skryte av Svein og den fantastiske jobben han gjør for oss løpere. Etter noen år med flittig arbeid som hjemmesideansvarlig for Torsdagsløpet konsentrerer han seg nå kun om Søndagsløpet. Hjemmesiden er fresh og fin, og det er artig at Svein mobiliserer ekstra for at Søndagsløpet skal bli en enda større suksess enn det allerede er. 

For meg er det perfekt med et løp som man kan glede seg til på søndagene. Jeg synes den gule løypa byr på 7 fine og småtøffe kilometer, som gir god trening. Og med all dugnaden Svein har lagt ned er løypa veldig fin.
 
Når det gjelder egne mål for sesongen så handler de om å komme seg ned i matcvekt og tilbake i brukbar løpeform igjen. Jeg må innrømme at det var artigere å løpe for 2-3 år siden da det gikk flere minutter fortere i både Torsdagsløpet og Søndagsløpet. Men jeg har ikke så mange andre enn meg selv å skylde for at formen er råtten. Så nå gjelder det å snu trenden og skjerpe seg igjen. Hvis badevekta etter hvert kan komme med litt mer oppmuntrende nyheter, og jeg får noen måneder med ok trening, satser jeg på å få litt mer fart på beina igjen.
 

Sesongen startet med svake 25,22 i sesongdebuten i Torsdagsløpet. Men da er man i hvert fall i gang, og det kan bare gå en vei. Nå gleder jeg meg til sesongstarten i Søndagsløpet, 2. april. Jeg kan love at det ikke kommer til å gå fort med meg der heller, men gi meg en måned eller fem så håper jeg ting ser noe bedre ut.