15. okt, 2017

Vi følger Arild Kraft

Mål for 2017 må bli 38 i gul og under 1 time på rød. Og så skal jeg delta og gjennomføre Trippelen.

Ca 180, 80+, blåøyd, skjegg og briller. 

 

 

15. oktober: Jeg var i tvil om jeg skulle springe i dag, så da Svein spurte om hjelp var ikke valget vanskelig. Fotografjobben var den som skulle testes, så jeg venter i spenning på at Svein skal oppdatere oss med dagens bilder. Jeg har sagt det før også, men det å være tilskuer på løpa i Kalnesskogen er sterkt undervurdert. Det er skikkelig moro. Det å forflytte seg rundt i løypa for å ta bilder gjør det ekstra morsomt.

Når det gjelder måloppnåelsen i år er jeg ikke helt fornøyd. Jeg nådde ikke målet om å komme under timen i rødløypa, men gul gikk i boks og det tidlig i sesongen. Jeg slet med formen i sommer etter en sinna forkjølelse, og det varte og rakk før det skjedde noe. Nærmet meg 25 tallet i Torsdagsløpet tidlig i høst og det er vel det jeg har vært mest fornøyd med.

Da gjenstår det bare å si takk for i år, men vi sees vel på lørdagene fremover. Og på julaften da Kul  

 

10. oktober: En uke uten løp.

Det var tungt å komme i gang sist søndag. Det var vel mest psykisk pga at jeg ikke fikk deltatt i det siste tellende søndagsløpet. Formen skal jeg ikke klage på denne gang for den var akseptabel. Startet litt for hardt og klarte ikke å få igjen pusten ned Hundebakken. Da ble sletta over hogstfeltet tungt, men ikke så tungt at jeg ikke visste hvor jeg var. Holdt følge med Ole Petter hele turen, litt for å pushe hverandre og litt for å navigere riktig. Løpet var faktisk en av de sureste på lenge for musklene.

Vi har jo fått spørsmålet fra dirigenten om vi fortsatt skal avslutte 7K med baklengsløpet og det er jeg positiv til. Jeg har ingen problemer med å tenke omvendt, men det er vel for at det ikke går så veldig fort med meg.

 

24. september: Denne uka startet med gjennomløping av Kulåsjoggen sist mandag. Beina var forbausende lette etter en seig 10,2 på søndag. Sprang 5,2km på 27:15 og synes løypa var grei.

I går gikk Kulåsløpet av stabelen og jeg startet av gammel vane bakerst, noe som var dumt da løypa var trang mange steder. Det gjorde det litt masete den første biten og jeg gikk på en liten smell. Resten av løpet ble et sliteløp som jeg skulle ha disponert bedre. Sprang løpet på 26:38 og skal vel egentlig si meg fornøyd med det.

I gul-løypa i dag startet jeg igjen bakerst. Tok livet med ro og hadde ingen forhåpninger om dagen. Traff på Svein ved bommen og vi veksla noen få ord. Burde jo skjønt at jeg lå greit an da, for Svein pleier for å ha reist når jeg passerer det fotopunktet.

Jeg titta ikke på klokka før jeg kom ut på grusen og da så jeg at jeg lukta på en pers. Hadde jeg pusha meg litt til så kunne jeg notert ny bestetid. Nå har det fortsatt ikke sluppet taket og jeg er lettere forbanna på meg selv for ikke å ha fulgt bedre med. Lykke til neste gang Arild!

 

17. september: Nest siste mulighet.

Jeg hadde jo satt meg som mål å komme under timen i rødløypa denne sesongen. For å klare det måtte jeg satse.

Startet som vanlig i litt rolig tempo, men skrudde opp litt etter 2K. Deretter følte jeg at tempoet var greit. Gikk opp den verste kneika til 5,1 skiltet og skrudde opp igjen. Det var jo egentlig nytteløst der pga gjørmehølet.

Spurte Dag om hvor vanngrava var plassert, men han misforsto først og trodde jeg ville ha drikke. Tok den etter hvert Kul. Tempoet holdt seg greit etter det, men jeg skjønte at målet om å komme ”Sub 1:00” ikke var å nå da jeg passerte 9K merket.

Nye muligheter i rødløypa neste år heldigvis. Nei vent, det er jo et løp igjen.

Etter pers i blåløypa forrige torsdag har jeg tatt det med ro pga ømme legger. Det resulterte i en relativt vond gul-løype sist søndag. Stive og ømme legger er ikke deilig å løpe med, noe jeg burde huske fra i våres under SA-løpet. 

Torsdag blir også en joggetur pga Kulåsløpet til lørdag, og da regner jeg med at Søndagsløpet også blir en rolig affære.  

 

3. september: Formen er tilbake!

Torsdag startet rolig, men da vi krysset Kongeveien dro Ole Petter av gårde og vi ble løpende sikksakk mellom løpere helt til kneika før 2 kilometersmerket. Der orka ikke jeg farta til OP lenger og fant meg en annen rygg som har hatt stigende form hele sesongen. Måtte slippe den i Hundebakken, men klarte å ta litt innpå opp grusen.  Ca. førti sekunder bak pers var jeg kjempefornøyd med.

Gul-løypa startet i bedagelig tempo men i svingen mot stien tok jeg sats og øka tempoet. Tempoet holdt seg til jeg møtte fotografen første gang og ropte ut at: ”Her lukter det kjempesprekk” Roet ned opp bakken fra E6, men klarte å øke litt når det flata ut.

I det stenete partiet rundt 4,2k ramla farta i kjeller`n, men klarte å øke igjen og lå i rygg på Jonas over hele hogstfeltet. 12 sekunder bak persen var jeg veldig fornøyd med etter å ha skrevet epikriser nesten hele sommeren. Jippi.

PS! Dette var første gang på lenge at jeg møtte på paparazzin to ganger ute i løypa.  

 

27. august: Skofetisj?

I år har jeg vel brukt litt i overkant mye penger på sko sier ”finansministeren” her hjemme. Ikke nok med at det blir dyrt, men jeg stjeler av plassen hennes i skohylla også. Siste skopar ble et par Asics til på tilbud til 400kr og det er jo billig. Hoka parene jeg har er jo dessverre mye dyrere og det værste var at føttene mine ikke liker dem.

Etter Trippelen har jeg hatt litt bedre følelse av løpene synes jeg. Føler at jeg har mer fokus på det tekniske og at jeg jobber litt mer effektivt i bakkene. Dessverre får jeg ikke opp farta noe særlig og lengter fortsatt tilbake til tidlig sommer der persene satt som perler på en snor. Håper kjøligere høstluft hjelper litt og ber om tørre fine løyper slik de var i dag.

 

20. august: Trippelen           

Endelig var det min tur. Jeg grua meg en hel uke før jeg i dag stilte til start. Målet var å gjennomføre og det ført det ble mørkt ute. Heldigvis gikk det.

Rødløypa gikk relativt greit, et stykke over pers men det var meninga i dag. Gulløypa gikk greit til litt over 4 km, da begynte kroppen å stritte i mot. Gro dro ifra og jeg hadde ikke sjans til å hente henne igjen. Da jeg kom til start/mål vurderte jeg å bryte pga smerter i den venstre leggen. 

Da var det noen som ba Tom S om å hjelpe meg rundt blåløypa, men vi hadde ikke kommet tohundre meter før jeg sa at dette her går ikke. Tom ba meg bare få bena til å rulle og på en måte så kom jeg meg rundt uten smerter.

Jeg ligger nå på sofaen og venstre legg er stiv som en stokk, men jeg har fullført Trippelen. Tusen takk for hjelpa Tom. Hadde ikke klart det uten din hjelp.

 

6. august: Rolig tur

Formen fra våren er helt borte så i dag tok jeg det bevisst med ro fra start. Løp sammen med Ole Petter frem til første bakke og der tok vi farvel. Resten av løpet gikk i bedagelig tempo. Tok til og med en gåtur i Hundebakken og snakka med ei hjortelusflue som ble med helt til mål. Vemmelige insekter.

Håper på at generell form blir bedre nå, hvis ikke ser det dystert ut med trippelen for min del. Noe som var et av årets mål.

 

30. juli: Nye muligheter Kul

Jeg har lytta til folk for en gangs skyld og karra meg til legen etter å ha vært forkjøla i fire uker. Endte opp med en antibiotikakur gitt. 

Har ikke sprunget blåløypa på to uker nå grunnet ferie, så den begynner jeg faktisk å savne.

I dag begynte jeg rolig som vanlig, men etter en kilometer passerte jeg en løper og fikk han i ryggen nesten helt inn. Skal vel egentlig takke han for å pese meg skikkelig, men sannheten er at jeg angra hundre meter etter at jeg passerte ham.

Sjelden jeg har vært så psykisk sliten ute i løypa. Gadd ikke å hilse til fotografen ved første fotopunkt en gang(prata jo me n da). Rundt tre kilometer tok jeg igjen Jonas og det gjorde meg enda mer utilpass, men vi hadde en hyggelig samtale.

Vi holdt mer eller mindre følge til skogen etter Hundebakken og jeg tok meg tid til å analysere løpsstilen hans opp bakken også. Tror jeg prøvde å kopiere gasellestega hans, men det så nok mer ut som en elg det jeg fikk til. Resten inn gikk i komalignende tilstand… Håper formen stiger.

 

23. juli: Rød løype og 27 grader…

Løpet i dag vurderte jeg å bryte flere ganger. Jeg begynte å fryse rett før 5 kilometer og leppene klistret seg sammen. Sprang med gåsehud inn til drikkestasjonen til Magne nede ved bommen og helte i meg 5-6 kopper før det bar videre. Bryte er for pingler, eller er det? Skulle nok spurt Magne om haik tilbake.

Jeg fortsatte dum som jeg var, men ba Gro om å stikke der den røde møter den gule løypa. Hun sa at jeg ikke måtte stryke med og jeg svarte at i så fall så henger bilnøklene i bua. Så ille gikk det heldigvis ikke, men frysinga vedvarte. Jeg vurderte å springe til venstre i bakken der blå og gul tar til venstre (9,2 km), og ta veien rett til mål, men det klarte jeg ikke. Idioten meg skulle ikke bryte. Jeg fullførte løpet med flere gåturer på en tid som er ca. tretten minutter over pers. 

 

10. juli: Løp nr. 11 ja… Kul 

Forkjølelsen som Svein nevner henger fortsatt i. Så vel ut som spor etter brunsnila over alt der jeg har sprunget. På tross av dette så ble ikke tiden den verste jeg har sett og desidert bedre enn årsvæste som jeg satt i forrige løp(håper jeg).

Løpa får gå den veien høna sparker. Jeg stiller i løpa for at det er sosialt og det man ser av konkurransemenneske fra min side er på ren impuls. Blir tidene bedre så har jeg oppnådd noe positivt.  

Gro og jeg er ganske jevne, så derfor ses vi ofte sammen både fra start og til mål. Ute i løypa er Gro den som drar i bakkene og jeg den som holder litt tempo på strekkene og opp grusen. At jeg ikke alltid lar Gro komme før meg i mål er at jeg noen ganger er veldig gavmild og andre ganger vil fort hjem.

En litt forhastet Bergerud beklager!  

Satser på litt form-økning fremover nå(Tenk positivt, tenk positivt, tenk positivt)

 

2. juli: Årsværste!!! Er det noe som heter det?

Stilte til løp i dag mest fordi det har blitt en lang tid uten løp. Jeg løp riktignok i går, men det var et løp i blåløypa i sone 2. Du verden hvor vanskelig det er å holde pulsen nede. Så møtte jeg elgen rett etter jeg hadde kommet ut på grusen, da det ble en omvei på 1 kilometer gitt.

Polar`n sa løpsindeks 52 og elite, da fikk jeg meg en god latter i allefall. Digitale dingser er artige Kul

7 kilometer i dag med stort ønske om bare å komme hjem er ikke særlig kult, men det er den j***a konkurransen om flest løp og da. Håper forkjølelsen snart forsvinner.

Forrige torsdag ble jeg med på en sånn crossfitøkt med en jeg har trent litt med tidligere. Har så klart glemt det som er vondt og det endte med veldig rar gange i fem!!! dager. Så støl er det lenge siden jeg har vært, men det er artig med selve økta da.

Som sagt, håper forkjølelsen snart slipper og jeg kan begynne å nærme meg normaltider i løypene.

 

19. juni: Ny uke uten muligheter?

Jeg har fått vondt i akillesen i det ene benet. Derfor ble det ikke noe søndagsløp på meg denne helga. Det virker som den har roet seg litt, så jeg skal prøve på torsdagen. Det var tungt å svelge, det å la Jonas ligge alene på toppen av Flest løp, men helsa først(den fikk forresten kjørt seg hardt i bryllup på lørdag og der bøy jeg opp til dans, noe jeg absolutt ikke kan)

På en annen side var det fire timers fullkroppstrening i skauen etter Hundebakken på fredag. Et lastebillass med subbus ble flyttet fra gården nedenfor bakken og så langt som 480 meter inn i løypa som dere sikkert har sett. Der var Svein dirigenten, Tommy sjåfør og jeg altmuligmann. Jeg endte på 30000 skritt den dagen og det er god trening. Artig å få jobbe skikkelig med kroppen i allefall.

Satser på kjapt comeback Kul

 
11. juni: Jeg var ikke veldig positiv til løpet i dag da det pøsa ned en halvtime før start. Heldivis roet det seg ned. Løpet i seg selv hadde jeg ikke lagt noen plan på. Det å komme seg til mål er vel det største målet og så får vi se hva tidtageren bringer.
 
Følte meg veldig lett til bens i dag, Det å ha med Gro som makker hjelper også, da har jeg noen å prate med og ikke minst dra meg opp bakkene.
 
Jeg lærte noe nytt i dag også. Gjørme og sølepytter er ikke dype, det går an å løpe i dem. Jeg følte meg som en treåring som gjør noe som ikke er lov. Da vi kom til 6 km så jeg på klokka at Gro kom til å perse, så oppgaven ble å dra henne inn. Perse gjorde hun med god margin.🍾
 
Torsdagen ble en overaskelse for meg. Jeg var heldig og fikk hjelp av Espen Henriksen. Jeg lå foran frem til kneika ved 2K, derfra tok Espen føringa og motivatorrollen. Etter Liansvingen klarte jeg og henge på til Hundebakken, men der måtte jeg la ham gå. Han fikk vel rundt 100 meter som jeg ikke klarte å ta igjen. Pers ble det med 16 sekunder, så takk Espen!🏃 

 

6. juni: Da var en ny løpeuke over og en ny i gang.

Dagsformen var sånn passe sist torsdag. Jeg var for en gangs skyld litt offensiv på ren impuls og begynte ikke bakerst i feltet denne gangen. Gav litt gass for å komme sånn passe inn i feltet fra start. En gevinst av dette ble det ikke, men det gjorde heller ingen skade. Jeg får se på sikt om det kan gå i min favør. 

Avslutningsmessig i løpet så har Svein gitt meg litt inspirasjon til å prøve på ca tre minutter opp grusen. Denne gangen ble det 3:18. (Forrige gang ca 3 blank og det er jeg stolt av.)

Søndagen var dagen derpå, så det ble joggetur for min del. Jeg fikk litt tenning av en rygg foran meg opp grusen, men så kom jeg på at jeg skulle jogge…

Onsdag skal en vennegjeng ta en crossfitøkt på kveldinga, så da blir det å stille støl på torsdagen. Det gleder jeg meg til Kul

 

25. mai: Da kom det ny pers i blå. 7 sekunder raskere ble det og 30 sekunder raskere enn årsbeste. Dette til tross for at jeg og løpsmakkeren min Gro hadde avtalt å ta det med ro i dag. Må jo nevne at Gro også perset.

Jeg har gått til innkjøp av Hoka, og til tross for advarsler fra Svein har jeg ikke løpt de inn. (Svein må presisere at det ikke var noen sånn type advarsel. Det han mente var at man trenger 3-4 løp før man venner seg til skoene. Nå kan du fortsette Arild)

Jo, følelsen av å løpe med en av verdens mest dempa sko var fantastisk. (Og nei, jeg er ikke sponsa)

Gulløypa sist søndag gikk over i glemselen, eller jeg prøver å glemme i allefall. Dagsformen var som baken og thats it.

En av mine mål er å gjennomføre Trippelen. Det blir ikke den 28.mai. Da skal jeg og den ene sønnen min være støtteapparat for dere som løper. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at det ikke blir forvekslet vareprøver på såpe og drikke for dere som løper Kul 

(Og Bergerud skal ha det ene øyet på Arild til søndag)

 

14. mai: Da var søndagsløp nr. 5 gjennomført. Jeg hadde som vanlig ikke noen ambisjoner med dagens løp og stilte til start uten noe annet mål enn å komme til mål.

Jeg har blitt medisinert mot allergi nå, så pusten har begynt å bli bedre. Dagens løp startet ganske rolig. Etter en kilometer klarte jeg å øke litt og jeg hadde følelsen av å klare å holde det tempoet helt inn. Det ble riktignok ikke noen ny pers. Der manglet det 19 sekunder. En kan vel skylde litt på sugende underlag i dag Kul

Noen har fortalt meg at jeg er en hælløper. Derfor holder jeg dyp konsentrasjon ute i løypene om dagen og fokuserer mest mulig på nedsettet mitt. Forfotløping prøver jeg ikke på, men heller et mer nøytralt nedsett. Det gjelder ikke inn mot mål, da er det bånn gass som gjelder. Jeg sitter foreløpig igjen med følelsen av å løpe mer økonomisk og bli mer støl på baksiden av leggene Kul

 

7. mai: Jeg valgte å stå over Torsdagsløpet nå pga. vondt i legger. Men jeg klarte jo ikke å holde meg unna og dro opp for å ta en titt. Jeg kan jo ikke annet enn å påstå at Torsdagsløpet faktisk er en fantastisk publikumssport. Når det at på til kommer en løper som har som mål om å slå løyperekorden og litt til da blir ventetiden i målområdet kort og spennende. Spenningen var til å ta og føle på. Anbefales.

Rødløypa i dag ble en tung affære. Leggene var ikke bra og når Gro glimrer med sitt fravær må jeg slite meg gjennom helt alene. Hadde fra start tenkt å slenge i hælene på Wahlgren, men den karen er en seig maskin. Da godstoget med løpere hadde passert mellom 4km og 5km, mistet jeg helt motivasjonen.

Jeg leter fortsatt etter den… Resten inn ble et ork og jeg begynte å tenke på Trippelen. For meg er målet  bare å gjennomføre, men akkurat nå er jeg veldig usikker. Trenger en peptalk nå.

 

2. mai: Akkurat nå angrer jeg på at jeg gjennomførte Søndagsløpet før SA-løpet. Hardt underlag og støle legger er ikke bra for en så lite teknisk mosjonist som meg. I Søndagsløpet la vi opp til å jogge igjennom løypa på ca 44. Det gikk skeis. Bena var såpass opplagte og lette fra 5km og inn at det gikk en del fortere. Når man at på til værer noen rygger foran seg opp grusen og gir jernet i tillegg, da går det gæli.

SA-løpet ble følgelig en vond affære. En masse hyggelige kjentfolk rundt i løypa som heiet og en som satt og drakk gyllent drikke på Sarpen… Som sagt liker jeg ikke hardt underlag og det hørte vel ut som jeg kom springende i løse sandaler. Må si meg fornøyd med 25:40 da. Kul 

Hva har jeg lært av dette? Jo to løp etter hverandre går ikke så bra. Prioriter Søndagsløpet. (Heldigvis er første mai på en tirsdag neste år). Om noen dager er allting glemt…

 

28. april: ”Helvetesuka” 

Det startet på mandag med en intervalløkt på mølla som jeg antok var lett. Jeg holdt på å falle av og kaste opp lungene halvveis. Onsdag har vi dratt i gang crossfit-inspirert trening på jobben. Igjen hang ikke lungene med. Lufta er for alle, men jeg får ikke nok! 

I dag på Torsdagsløpet var jo ikke forhåpningene alt for store, men takket være treningsvennina mi, Gro(Bråthe), hjalp vi hverandre gjennom løypa. Da vi kom til 4km markøren så jeg på klokka for første gang, og så at vi lå an til årsbeste for min del, og ny pers for Gro. Det morsomme var at pusten ikke plaget meg nevneverdig.

Nå blir det ikke noen fysiske aktiviteter før Søndagsløpet. Planen er da å ”jogge” igjennom for så å springe SA-løpet mandag. Da får vi se hvordan bena liker monotont og hardt underlag. Jeg er ikke glad i det!

 

16. april: Tok med meg et par kollegaer i dag. Vi ble enige om å ta det rolig å jogge igjennom løypa siden de aldri hadde sprunget i Kalnesskogen før. Resultatet på kompisene ble 33:41 og 34:43 og DET ER IKKE JOGGING. Dårlige kompiser er det Kul 

Heldigvis fikk jeg følge med en annen kompis første halvdel, etter ”Hundebakken” måtte jeg slippe ham. Men ut av det så nådde jeg målet mitt i gul-løypa. Så tidlig i sesongen så må man vel avansere litt og øke målet.  Ingrid Kristiansen sier at målet må være tilnærmet uoppnåelig, så da sier jeg 36 som nytt mål. Vi får se om det er innen rekkevidde.

En annen ting jeg har lagt merke til med meg selv, er at de løpa jeg tar på hælen og ikke har noen store forhåpninger til, er de som gir best resultater. Hvis jeg prøver for mye går jeg rett og slett på en smell. Det er vel sikkert noen andre som kunne fortalt meg det.

Når det gjelder trening så er det veldig labert. Jeg får så veldig vondt i leggene etter løpa. Hadde håpet at dette ga seg etter at sesongen var i gang, men det har ikke innfridd enda. Løpestil alà hælbrems har sikkert noe med det å gjøre og jeg prøver å legge om stilen til mer mellomfot, noe jeg tenker på ute i løypa når jeg ikke er for sliten.

 Bill.mrk: ”Slå av en prat i løypa da!”

 

9. april: Jeg klarte å overraske meg selv i dag! Bare 1.45 unna målet i rødløypa. Var litt engstelig da jeg stod opp i dag pga stive legger, men det var grunnløs bekymring. Pusten kom seg etter en kilometer så det gikk også bra. Det var sikkert underbevisstheten som så at jeg nærma meg sykehuset og skjærpa seg i frykt for besøk på akutten.

Intervallstart er litt skummelt… Blir et lett snev av førfølgelsesfrykt og da er det lett å tryne(bare en gang), men på en annen side er det jo sosialt og det er alltid noen å veksle kommentarer med underveis.

Det gikk lett i dag, så på neste tur skal jeg prøve å løpe i de tyngste bakkene.

I den gule løypa sist søndag gikk det ikke så bra som jeg hadde håpet på. Stive legger med påfølgende vondt i korsryggen ødela for den turen. Jeg fikk litt ”kjeft” av Svein i etterkant for  ikke ha brukt kompresjonsstrømper Kul

 

29. mars: Jeg begynte å løpe (å gå) i august 2016. Jeg skulle egentlig aldri begynne med løping hadde jeg bestemt, men mas fra en treningspartner som gjorde at jeg ble med. Vi tok første runde i lysløypa på Kurland noe jeg angra bittert på. En bekjent tipset meg om at Kalnesskogens blå løype var mye snillere med kroppen så vi tok en tur dit. Jeg måtte gå i kneika ved 2 km, i Hundebakken og opp nesten hele grusen. Gamle bikkjer lærer ikke, så på tur nummer to satt vi heller ned farten og bestemte oss for at her skulle det løpes hele veien. Innerst inne trodde jeg ikke det skulle gå, men jaggu klarte jeg det. Da kom mestringsfølelsen.

Da var Torsdagsløpet neste milepæl. Etter å ha sprunget samtlige løp på torsdager den høsten og testa ut både gul og rød følte jeg at det gikk fremover i allefall. Litt ”vondter” i legger og tett i pusten sliter jeg med, men ikke så ille at jeg må ta kontakt med Lance Armstrong eller må kjøpe italiensk leppepomade. Da får perser være perser og jeg ser etter fugler eller samler bilskilt underveis. Jeg fikk også prøvd meg på Kalnesbanen og det var en artig opplevelse. Takk til Magne som drar i gang det.

I vinter har jeg trent så ofte jeg kan på mølla. Pluss noen gruppetimer i sal for å være litt sosial. Jeg har kronisk overdreven høy puls, men tror ikke det er så farlig. Hvis noen vil konkurrere der så har jeg god sjanse til å vinne. Rekorden er 207 på Polarn der teoretisk makspuls skulle være 178.

Når det gjelder eventer utenfor Kalnesskogen så har jeg tenkt å bli med på SA-Løpet og har store planer om å prøve meg på halvmaraton i Eidfjord til høsten. Jeg hadde lagt planer om å springe diverse andre løp, men når familie og slektninger skal både konfirmeres og giftes på kritiske datoer må man være forsiktig for ikke å risikere å falle i unåde innad i familien.