13. aug, 2017

Vi følger Tom Kristoffersen

Årets hovedmål blir langt ned på 23-tallet i den blå løypa samt å holde seg skadefri

 

13. august: Jeg vet ikke helt hva som skjedde i dag, men etter de 2 første kilometerne lå jeg 15 sek. foran tiden fra en uke siden og kroppen kjentes topp.

De 2 neste kilometerne gikk like fort som sist, men så sa var det ikke mer å hente. Åstorp passerte meg etter 4 km, og de 20 meterne jeg hadde i ledelse på ham ved 3 km hjalp ikke i dag. Jeg er imponert over Åstorp som perset og det attpåtil under en tøff duathlon.

Selv "ruslet" jeg de 2 siste kilometerne av den gule løypa.
Jeg er fornøyd med tiden i Torsdagsløpet denne uken, og skal satse på å komme nærmere persen til uken. Jeg er vanligvis i best form om høsten, og jeg satser på at dette gjelder dette året også. Ikke helt høst ennå, men den kommer fortere enn vi aner 😊.

 

7. august: Jeg trente ganske bra de to første ukene av ferien, og så rammet en 1,5 ukes forkjølelse som satte meg på sidelinjen med hoste og andre plagsomheter.

Da var det spennende å teste formen i Søndagsløpet i går. Planen var å ikke stresse på åpningskilometeren, og det klarte jeg selv om åpningen var bedre enn planlagt.


Jeg hadde jo egentlig forventet at Åstorp som vanlig skulle legge seg foran meg fra start, men han så jeg aldri noe til i går etter at startskuddet gikk. Magne derimot hadde jeg i ryggen fra 0,4 til drøyt 2 km før han passerte meg. Så løp jeg forbi ham igjen i bakken opp fra E6 før han til slutt fikk en luke ved ca. 4,5 km. Da hadde jeg ikke ork til å tette denne luken, og han beholdt ledelsen til mål. De siste kilometerne var tunge, men dette var likevel en stor oppmuntring.

Nå håper jeg på 24-tallet i blåløypa torsdag og at formen stiger etter dette slik at målet om 23-tallet kan nås i løpet av september. Målet er i første omgang 23:49, og det er i hvert fall én person som skjønner hvorfor 😊.   

 
 
10. juli: Etter at det har stoppet opp på tider rundt 24:40 for meg i Torsdagsløpet, ser det endelig ut til å ha løsnet i Søndagsløpets gule løype. Gårsdagens løp ble en stor opptur med min nest beste tid i den løypa og 51 s. bedre enn for en uke siden.

Åstorp var også med, og han åpnet som han gjerne gjør ved å legge seg før meg fra start. Greit for meg, for ofte får han svi senere. Etter 1,5 km hadde han 10-15 m forsprang som han beholdt litt til. Ved passering 2 km viste klokka bedre tid enn forrige gang, og da forspranget til Åstorp også minsket fikk jeg virkelig trua.

Opp fra E6 tok jeg Åstorp igjen og la meg først ved siden av ham. Taktikk dette selvsagt, for da pleier han å øke og ta føringen igjen. Joda, det funket det, for da ble han nok enda litt mer sliten og jeg passerte ham 100 m senere.

Åstorp er imidlertid ikke den som gir seg
lett, for jaggu kom han opp i ryggen på meg igjen ved 3 km. 200 m senere satte jeg inn dødsstøtet i en motbakke, og da slapp han for godt.

Alle passeringstider var denne gang bedre enn sist, og jeg hadde mye mer å gi. Opp grusen på 3:16 er også godkjent, så nå kan jeg ta sommerferie med en god følelse. Skal bare forsøke å få til et bra løp i den blå løypa førstkommende torsdag før vi deretter reiser til fjells. Løpeskoene skal selvsagt være med på ferie.

 

 

3. juli: Forrige ukes løp i blåløypa startet bra, og selv etter en «stopp» langs gjerdet ble det en hyfsad åpning. Planen var å komme under 24:30, og jeg lå godt an til dette helt til grusen dukket opp.

Da falt min plan i grus. Nykommer Magnus Solbakken som jeg kjenner fra før lå i rygg fra start helt fram til grusen, og da haren da sakket veldig av så jo Magnus sitt snitt til å stikke av. 

Ufint selvsagt, men jeg hadde helt klart gjort det samme. Taktikk kalles visst dette. Opp grusen ble det årsverste (ja Arild Kraft, dette ordet finnes og benyttes flittig av meg for tiden) og da kom jeg 11 sek. for sent til å klare å krype under 24:30. 

Jeg får si meg langt mer fornøyd med det gule løpet. Selv om det bare ble 3. beste tid i år så var det likevel 1.36 bedre enn forrige uke og kroppen kjentes etter hvert ganske bra utover i løpet.

Pusten var veldig tung den første kilometeren, og jeg vurderte å bryte da jeg mente at det bare ville være bortkastet å presse seg gjennom 7 km i varmen for en ussel tid.

Roger og Roar stakk også fra meg med en gang, så trodde jeg på en særdeles dårlig åpning. Det viste seg å være feil, og da kom inspirasjonen til å fortsette. 

De neste kilometerne gikk ganske bra, og jeg så for meg at i dag ville jeg i hvert fall ville klare 35-tallet siden passeringstidene for de 4 første kilometerne var en god del bedre enn forrige gang. 

Og med en meget god 5. kilometer så skjønte jeg at dette ville jeg klare. Så ble som vanlig tungt opp grusen, og tiden ble til slutt litt dårligere enn jeg håpet på (35:44).   

 

25. juni: Det var med spenning jeg stilte til start i Søndagsløpets røde løype i dag. Mine prestasjoner etter Glommaløpet har vært så som så og veldig variable, de fleste langt under hva jeg ønsker. Ville det bli like håpløst i dag som i den gule løypa forrige søndag?

Jeg startet sammen med Bjørn Åstorp og Magne Svandal, og Åstorp la seg som ventet i tet. Jeg hadde planlagt en åpning på 5:00 og 4:55 var da helt greit. Hadde bestemt meg for ikke å stresse, og løp jevnt bak Åstorp som holdt et fint tempo fram til ca 2.2 km. Da sakket han av i stigningen og jeg valgte å løpe forbi ham. Jeg fortsatte i greit tempo og hadde omtrent samme passeringstider til og med 9 km som under persløpet forrige gang.

Bekkstrand og Grigson var de første som tok meg igjen ved ca. 6,1 km, så da skjønte jeg at løpet mitt kunne bli bra (nok).

Den grusomme Bergerudbakken som Svein har vært så utrolig vennlig å gi oss på slutten, var som vanlig helt pyton. Jeg "løp" imidlertid opp selv om jeg mest hadde lyst til å legge meg rett ned. 51:03 ut på grusen kunne gitt ny pers, men jeg hadde ingenting å bjuda på de første 200 meterne. Persen røk der, men 54:35 er jeg likevel meget fornøyd med.

Etter 3 røde løp med sluttider som det bare har skilt 10 sekunder på, så er det jo lett å tro at det er de litt lengre løpene som passer meg best. Mulig det, men nå er jo optimismen stor foran Torsdagsløpet kommende uke.

Og Åstorp? Joda, han kom i mål han også, men i dag hadde han ingen sjanse mot overmakten. At han slo meg i den gule forrige uke har jeg ikke tenkt å nevne 😊.

 

19. juni: Jeg lurer på om det går å trekke noe positivt ut av det løpet jeg slet meg gjennom på søndag? Tja, skal bli vanskelig finne noe så nei, ikke i det hele tatt. 

Greit at jeg klarte å gjennomføre, men det er ikke målet for noen løp lenger. Kommer jo alltid i mål om jeg så må krabbe over mållinjen.

Sesongen startet utrolig bra med perser både her og der, og siden har kurven pekt én vei og det er feil vei. Jeg lurer på om jeg igjen skal løpe lange rolige treningsturer gjennom sommeren slik jeg gjorde i vinter, for det var etter denne treningen at det virkelig løsnet i kortløpene. Jeg kan ikke huske sist kroppen føltes lett og jeg hadde noe ekstra å gi med unntak av persløpene.

Det er en stund siden siste intervalltrening også, men de jeg gjennomførte tidligere ga vel ikke noen merkbare resultater i løpene, snarere tvert imot.

Jeg trener kanskje helt feil, eller kan det være slik at det som er ansett som nødvendig og viktig trening ikke passer for meg i det hele tatt? Man kan jo lure… 

Nytt løp torsdag og da er nok optimismen på plass igjen. Så får jeg se om oppvarmingen av den vonde akillessenen vil føles bra og om dagsformen er der.   

Er den det så er det jo alltid et håp… 

 

11. juni: Det har beklageligvis vært stille fra denne kanten en stund, og slik føles det formmessig også. Jeg har etter Glommaløpet hatt en nedadgående formkurve, men jeg synes denne snudde igjen for 2 uker siden.

I dag kjentes det ikke slik ut, for dette var tungt, sleipt og bløtt så det holdt. Akkurat nå skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte å perse i de 3 løypene tidligere i sesongen. Bare flaks sannsynligvis 😊. 

Heldigvis er sesongen langt fra over, så mye kan og skal endres optimistisk som jeg er. Erfaringsmessig gjør jeg det best på høsten, og da får jeg tro at slik blir det i år også. Det er jo 23-tallet i blåløypa som er hovedmålet samt å holde seg skadefri. Det siste har jeg dessverre ikke klart å unngå, for en øm akillessene plager meg litt. Jeg passer på å varme godt opp i rolig tempo før hvert løp, og da kjenner jeg som regel ikke noe under løpet. Noe skal alltid være, og det kan sikkert Dag og Svein skrive under på. 

Til uken kommer godværet igjen, og de gode løypeforholdene er nok på topp torsdag. Da håper jeg på stor deltakelse i Torsdagsløypa selv om det for meg medfører en sen kveld for å få ut resultatlisten. 

Målet for dette løpet er bedre enn 24:21 som jeg klarte for en drøy uke siden.  

 

2. juni: Etter Glommaløpet har kroppen vært i ulage, og tidene i den blå og gule løypa har ikke vært i nærheten av de forventningene jeg har til meg selv. Framgangen stoppet helt opp, og da blir man jo både oppgitt og frustert.

Imidlertid ble Torsdagsløpet i går en stor opptur der jeg følte kroppen var med meg igjen, og jeg klarte å løpe ganske jevnt hele veien. Fikk også testet meg i en spurt mot Roger K for første gang, men den kællen er jaggu vanskelig å slå der.

Tiden min var 20 s. for dårlig til å perse i går, men føler jeg at det nå er grunn til å se litt positivt på det igjen. Forsøker meg nok i den gule løypa søndag, så får vi se om framgangen fortsetter etter at forrige løp der også ble en gedigen skuffelse.

Nok syting, nå gjelder det å se framover 😊. 

 

14. mai: Pga. jobb og div. annet så har det ikke blitt tid til trening siden Søndagsløpet for en uke siden, men man har da løpt likevel.

Torsdagsløpet gjennomførte jeg med Glommaløpet i tankene, og tok det derfor en smule roligere da. Resten av den kvelden gikk med til oppdatering av løpets hjemmeside med resultatliste, tekst og noen bilder, og fredag ettermiddag og lørdag morgen ble for en stor del brukt til å gjennomgå, redigere og legge ut bilder på samme hjemmeside. Så da var det godt å få leet seg i Glommaløpet på lørdag ettermiddag.

Jeg bestemte meg onsdag for å bli med på Glommaløpet for første gang. Jeg har jo løpt en del 10-kilometere i vinter, og følte at jeg burde være rustet til drøyt 16 km. 

1 t og 20 min. var et realistisk mål mente jeg, og da løpet var i gang kom jeg inn i et fint tempo med passe margin til å klare målet. Den første mila gikk veldig greit i relativt jevnt tempo.

Etter passering av brygga på Sellebakk kjente jeg at det ble tyngre, og kilometertiden måtte så vidt over 5 minutter. Ved Unger fabrikker stiger løypa, og der ble det enda tyngre.

Etter dette var det for en stor del viljen samt en ung kar som jeg fikk følge med fra 11-14,5 km som dro meg fram. Den aller siste kilometeren ble den seigeste, men unge herr K har alltid en spurt og jeg klarte å komme én plass lenger opp på listen pga. spurten. 1:18:59 og godt under 1:20. Faktisk under 1:19 også 😊.  

Det er hviledag i dag, og så er jeg nok klar fra i morgen for nye «løypeoppdrag» 😊.  

     

8. mai: I årets første løp i den røde løypa var beina usedvanlig lette og pusten grei mesteparten av løpet. 

I går var det ikke helt det samme, for etter å ha åpnet bra der jeg lå 31 s. foran tiden fra forrige gang ved både 4 og 5 km så ble resten et sliteløp. 

Opp på løypas høyeste punkt ble en seig affære, og jeg måtte gå litt i det bratteste partiet. Var ikke alene om det fant jeg ut da jeg snudde meg for å sjekke status på de jeg akkurat hadde passert. Det føltes imidlertid ikke som noen stor trøst og hjelp der og da skal sies 😊. 

Ved 6 km ble jeg tatt igjen av den første løperen som var Richard Grigson.  Da hadde pusten roet seg litt, og jeg løp behersket videre uten å stresse nedover Fløterveien da jeg visste hva som ventet senere i løpet. Og det ble selvsagt tungt i de tre resterende seige bakkene samt grusen opp. Det er sjelden jeg puster og peser så mye som i går, men jeg ga ikke opp og det er jeg fornøyd med.   

Jeg så på klokka da jeg kom ut på Lundestadveien etter den grisetunge Bergerudbakken, og ante mulighet for ny pers da. Ved 10 km lå jeg eksakt likt med tiden fra forrige gang, og da var det bare å gi jernet i sluttspurten. 

Ny pers med 4 s. var utrolig godt.  

Jeg mener fremdeles at under 54 minutter skal være mulig på en bedre dag, så her er bare å jobbe videre. Men det overordnede målet er 23-tallet i Torsdagsløpet og deretter 33 i den gule. 

23-33-53 er koden som gjelder framover 😊. 

 

5. mai: Før det syvende Torsdagsløpet hadde jeg virkelig troen på å se 23-tallet. Har kun hatt én trening (intervall med Dag og Svein) siden forrige torsdag, og kroppen kjentes bra.

Jeg lå godt an inntil Hundebakken, men etter denne og inn tapte jeg over et halvt minutt. Da Dag passert meg i Hundebakken psyket han meg helt ut, og den kjente veggen dukket opp.

Lenge siden så mange har passet meg opp grusen, men når jeg bruker et halvt minutt lenger tid enn Dag der så må det jo gå slik.   

Skikkelig deppa etter dette løpet, for nå har det stoppet opp føler jeg selv om det ble nest beste tid i år. Godt at Svein motiverer meg videre, for det gjelder å ikke gi seg.

Det har jeg heller ikke tenkt, så jeg satser på en bra gjennomkjøring i rødløypa søndag. Føler meg imidlertid langt fra sikker på dette…

Gratulerer til Dag med ny solid pers og til Svein for solid framgang.  

 

28. april: To hviledager ble det før Torsdagsløpet skulle gjennomføres, og med de første to kilometerne etter planen var det bare å fortsette å henge seg på de foran.

Dessverre lå jeg plutselig langflat rett etter Liansvingen etter å ha snublet i en rot, og etter det ble det bare mer rot. Jeg kom meg aldri inn i løpet igjen da jeg mistet rytmen og pusten ble tung.  

Så det ble en liten nedtur i går, men jeg må likevel på en dårlig dag si meg fornøyd med 24:31 som er nest beste tid i år. 

Jeg registrerte et Roger K satt en fin årsbeste og kom under 24 minutter, så gratulerer til ham med framgangen. Og så er det jo hyggelig at Dag har fått opp farten igjen etter strekkskaden som har plaget ham en ukes tid. Selv skal jeg pleie venstre hånd noen dager der to av fingerleddene ikke er gode i dag etter gårsdagen fall.  

I ettermiddag reiser vi til nabolandet, og jeg satser på en løpetur i de dype svenske skogene i langhelgen. 

   

23. april: Dett var dett som Fleksnes sa det. Nå har også jeg klart å perse i alle tre løyper på kort tid, og da kan skuldrene senkes litt. Men ikke nødvendigvis farten, for jeg føler meg sikker på at jeg har mer å gi framover.

Før dagens løp i den gule løypa hadde jeg lagt opp til ca. 35 blank i mål, og satt opp et tidsskjema med kilometertider etter det. Dét skjemaet sprakk i positiv forstand etter første kilometer, og ved to km lå jeg godt foran skjemaet.

Fikk etter hvert kontakt med Tom Sognlien som åpnet litt hardere enn meg, og vi var enige om at vi lå an til under 34 minutter etter passering 3 km. Jeg forsøkte å holde Toms rygg, men den mannen er seig og dro sakte men sikkert fra ved 4 km. Jeg takker for Toms hjelp så lenge det varte, og heldigvis fikk jeg følge av nykommer Håkon Olsen derfra og ut på grusen. Opp grusen på 3:20 er ikke all verden, så jeg har litt å jobbe med for å holde bedre på slutten av løpene. Uansett er jeg veldig fornøyd med å perse med såpass mye i dag.

Veldig moro med hele 30 deltakere i finværet. Dette ser ut til å bli en god sesong både for Torsdagsløpet og Søndagsløpet.

Neste mål nå er 23-tallet i blåløypa. Før neste forsøk på det skal det løpes intervaller i morgen og deretter hviles fram til torsdag. 

 
21. april: Etter at Dag Sletner forrige uke perset i Torsdagsløpet, var det med et visst press om selv å gjøre det samme jeg sto på startstreken i går. Jeg hadde jo bestilt pers av Dag skjærtorsdag nettopp for å få noe å jobbe ekstra for i går 😊. Og når det er 72 startende så gir også det meg ekstra inspirasjon.

Det gikk lett fra start, og de to første kilometerne var så gode til meg å være at jeg begynte å fable om 23-tallet allerede da.

Fikk los på Tom Sognlien og holdt meg nær ham til toppen av Hundebakken. Der kjørte lokomotivet fra meg og jeg ble liggende alene resten av løpet. Opp grusen gikk "sånn passe", men ikke opp mot årsbeste.

Jeg er veldig fornøyd med å sette ny pers på 24:02, og samtidig misfornøyd fordi jeg ikke klarte å løpe 3 sek. raskere opp grusen. Men pers er pers og den forrige var 1.5 år gammel og på høy tid å forbedre. Så er jeg selvsagt meget fornøyd med å slå Dags ukegamle pers med hele 7 sek. πŸ˜€.
 

I neste Torsdagsløp håper jeg vi to kan samarbeide så vi begge kommer under 24 minutter.

Neste oppgave er å perse i den gule løypa. Det føler jeg meg ganske sikker på å klare søndag. Litt tro på seg selv må man jo ha πŸ‘πŸ˜Š. 

 

9. april: I dag stilte jeg med en god porsjon selvtillit til start i den røde løypa. Jeg hadde jo forventet og var ganske sikker på pers, og når sjefen sjøl (Svein) publiserer på Facebook at både Sletner og jeg har lovet dette så må man jo holde ord hvilket vi begge gjorde. Vi hadde lagt opp til 57:30 i mål, som ifølge Bergerud var en puslete målsetning. Vi hevet oss over den ytringen selvsagt, og løp sammen de omtrent første 3 kilometerne. Så måtte Dag dessverre slippe, men jeg hadde ikke behov for å roe ned og fortsatte i jevnt fint tempo.


Det gikk usedvanlig lett fram til 5 km, og jeg lå godt an til å nå målet der. Opp Galteryggen til løypas høyeste punkt er alltid tungt, men i dag løp jeg hele veien for første gang uten å måtte gå i den bratteste kneika.

Den siste bakken før oppløpet på Lundestadveien kan ta knekken på noen og enhver, og det var tøft å få opp farten etter dette. Var helt sikker på pers pga. kilometertidene underveis, men ble veldig overrasket over å se 54 blank rett før toppen før mål. Det var en meget fornøyd meg som spurtet mot mål og perset med godt over 5 minutter. Ille moro å kunne ta påskeferie nå.

Ingen tvil om at all mengdetrening i vinter og flere lange treningsrunder har gitt resultater. Jeg vil ikke love det, men 53-tallet er målet i den røde neste gang.

Nå tar jeg påskefri fra både Torsdagsløpet og Søndagsløpet, og ønsker Dag lykke til med å sette ny pers skjærtorsdag. Og god påske ønskes dere alle πŸ˜Š.

  

 

3. april: Min første deltakelse i Torsdagsløpet ga et for meg bra resultat på 24:54 som er 4 minutter bedre enn på tilsvarende tid i fjor. Da er det grunn til å tro at vintertreningen har vært nyttig. Ett minutt dårligere i løp 2, men det skyldtes fall og en øvrig stopp så det tar jeg ikke så tungt. Jeg løp også en del mil i dagene før, så beina var litt tunge under løpet.

Jeg valgte å stå over det første Søndagsløpet da jeg prioriterte en tur i finværet med Marit, så jeg tok en runde alene i den gule løypa i går ettermiddag. Det ble sannelig en stor opptur for meg. 35:16 er 1:15 bedre enn persen min fra 2015, så det var jo synd tiden ikke ble offisiell. Nå ser jeg fram til løp i den røde til søndag, og da må jeg være så ærlig å si at jeg forventer å perse. Hvis ikke det går så får jeg vel høre det 😊.

I morgen setter Sletner og jeg i gang med intervalltrening, så hurtighet skal prioriteres framover.

 

28. mars: Denne vinteren har jeg trent mer enn noensinne, både løping og sykling med hovedvekt på løping.

Jeg  har nok aldri har vært i bedre form før sesongstart enn i år. Jeg er også kvitt lyskeskaden som ødela halve løpssesongen i fjor, så forventningene er ganske store før denne sesongen.

Målet er først og fremst å nå 23-tallet i blåløypa, men også perse i den gule og røde. Løpene i den gule og røde vil også bli et godt bidrag for å nå hovedmålet i den blå tror jeg.